Sikkerhet Det er også mange hjertestanspasienter som dør selv om de får god behandling. Det kan være tøft, spesielt hvis man har drevet med HLR og brukt en hjertestarter. Men da skal du tenke på at nettopp dette gav pasienten en betydelig økt sjanse for å overleve. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Sikkerhet for pasienten Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det. Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig. Sikkerhet for førstehjelperen Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at hverken en selv eller noen andre berører pasienten. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen. Hvis du har brukt en hjertestarter: En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere. Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD] Neste >> Quick Links Meld deg på kurs NRR Læringsportal Instruktør login
Sikkerhet Det er også mange hjertestanspasienter som dør selv om de får god behandling. Det kan være tøft, spesielt hvis man har drevet med HLR og brukt en hjertestarter. Men da skal du tenke på at nettopp dette gav pasienten en betydelig økt sjanse for å overleve. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Sikkerhet for pasienten Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det. Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig. Sikkerhet for førstehjelperen Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at hverken en selv eller noen andre berører pasienten. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen. Hvis du har brukt en hjertestarter: En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere. Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD] Neste >>
Sikkerhet Det er også mange hjertestanspasienter som dør selv om de får god behandling. Det kan være tøft, spesielt hvis man har drevet med HLR og brukt en hjertestarter. Men da skal du tenke på at nettopp dette gav pasienten en betydelig økt sjanse for å overleve.
Det er også mange hjertestanspasienter som dør selv om de får god behandling. Det kan være tøft, spesielt hvis man har drevet med HLR og brukt en hjertestarter. Men da skal du tenke på at nettopp dette gav pasienten en betydelig økt sjanse for å overleve.
Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Sikkerhet for pasienten Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det. Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig. Sikkerhet for førstehjelperen Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at hverken en selv eller noen andre berører pasienten. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen. Hvis du har brukt en hjertestarter: En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere.
Sikkerhet for pasienten Hjertestartere er laget for å være trygge. Redsel for å påføre skade på pasienten bør ikke være til hinder for å bruke hjertestarteren på en pasient med hjertestans. Når hjertestarteren er koblet til en pasient med elektrodene, vil maskinen selv avgjøre om den skal gi strømstøt eller ikke. I veldig sjeldne tilfeller kan pasienten ha en veldig rask hjerterytme og samtidig være våken, og hjertestarteren kan da anbefale strømstøt. Det er derfor man skal sjekke at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Hvis disse kriteriene er oppfylt skal hjertestarteren brukes, og da skal du også trykke på sjokknappen hvis du får beskjed om det. Når hjertestarteren gir et strømstøt vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig. Sikkerhet for førstehjelperen Når man defibrillerer en pasient med en hjertestarter går det elektrisk strøm gjennom hjertet til pasienten fra den ene elektroden og til den andre. Hvis en av elektrodene har dårlig kontakt kan strømmen ledes andre veier til jord, derfor skal ingen berøre pasienten når man trykker på sjokk-knappen. Det er den som trykker på sjokk-knappen som skal forsikre seg om at hverken en selv eller noen andre berører pasienten. Når sjokket er levert skal man straks starte med hjerte-lunge-redning igjen. Hvis du har brukt en hjertestarter: En hjertestans er alltid en dramatisk opplevelse. Likevel er det tilfredsstillende å kunne være til hjelp dersom noen i nærheten får hjertestans. Jo mer man har øvd på forhånd, jo enklere er det å takle stresset som en hjertestans innebærer. Etter å ha brukt HLR eller en hjertestarter er det viktig å få snakket om det etterpå, gjerne med andre som har vært med i situasjonen eller med ambulansepersonellet. Da får man bearbeidet opplevelsen og man får luftet følelser og tanker som man ofte gjør seg etter en slik hendelse. Noen kan også få angst eller skyldfølelse. Da kan det være fornuftig å kontakte helsevesenet for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen slik at man unngår større problemer senere.
Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD] Neste >>
Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD]
Quick Links Meld deg på kurs NRR Læringsportal Instruktør login
Meld deg på kurs NRR Læringsportal Instruktør login
Hovedside Om NRR Norsk Resuscitasjonsråd Styret Vedtekter Partnerskapet med Laerdal Medlemskap NRR-medlem ERC-medlemskap KONTAKT OSS Support Info Retningslinjer Retningslinjer Introduksjon til norske retningslinjer 2026 HLR voksen 2026 AHLR voksen 2026 Basal og avansert HLR for barn 2026 Nyfødt 2026 Generell førstehjelp 2021 Systemer som redder liv 2021 Norwegian Basic Life Support guidelines 2021 HLR-plakater HLR til voksne 2026 AHLR til voksne 2026 AHLR til barn 2026 Stabilisering og resuscitering av nyfødte 2026 HLR for helsepersonell 2026 Fremmedlegeme som blokkerer luftveien 2026 Hjertestans etter hjertekirurgi 2026 Hjertestans ved traume 2026 Grunnleggende HLR til barn 2021 Resuscitering av nyfødte - prehospitalt 2021 Kompetansekrav AHLR AHLR til barn HHLR DHLR European Resuscitation Council (ERC) ERC Informasjon Hjertestarter Hjertestarter info Velkommen Om oss Opplæring Hvem står bak? _ Hvem er denne siden beregnet for? Plutselig uventet hjertestans Kjeden som redder liv Ringe 1-1-3 Hjerte-lungeredning Lover og forskrifter Hjertestartere Sjekkliste – hjertestarter Merking og oppheng av hjertestartere Anbefalt tilbehør Sikkerhet Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD] Kurs NRR Kursportal Meld deg på kurs E-Læring Instruktørportal Finn Instruktør login info Mine Sider Brukerregistrering Glemt Passord Om våre kurs Oversikt kurs
Om NRR Norsk Resuscitasjonsråd Styret Vedtekter Partnerskapet med Laerdal Medlemskap NRR-medlem ERC-medlemskap KONTAKT OSS Support Info
Norsk Resuscitasjonsråd Styret Vedtekter Partnerskapet med Laerdal
Medlemskap NRR-medlem ERC-medlemskap
Retningslinjer Retningslinjer Introduksjon til norske retningslinjer 2026 HLR voksen 2026 AHLR voksen 2026 Basal og avansert HLR for barn 2026 Nyfødt 2026 Generell førstehjelp 2021 Systemer som redder liv 2021 Norwegian Basic Life Support guidelines 2021 HLR-plakater HLR til voksne 2026 AHLR til voksne 2026 AHLR til barn 2026 Stabilisering og resuscitering av nyfødte 2026 HLR for helsepersonell 2026 Fremmedlegeme som blokkerer luftveien 2026 Hjertestans etter hjertekirurgi 2026 Hjertestans ved traume 2026 Grunnleggende HLR til barn 2021 Resuscitering av nyfødte - prehospitalt 2021 Kompetansekrav AHLR AHLR til barn HHLR DHLR European Resuscitation Council (ERC) ERC Informasjon
Retningslinjer Introduksjon til norske retningslinjer 2026 HLR voksen 2026 AHLR voksen 2026 Basal og avansert HLR for barn 2026 Nyfødt 2026 Generell førstehjelp 2021 Systemer som redder liv 2021 Norwegian Basic Life Support guidelines 2021
Introduksjon til norske retningslinjer 2026
Basal og avansert HLR for barn 2026
Norwegian Basic Life Support guidelines 2021
HLR-plakater HLR til voksne 2026 AHLR til voksne 2026 AHLR til barn 2026 Stabilisering og resuscitering av nyfødte 2026 HLR for helsepersonell 2026 Fremmedlegeme som blokkerer luftveien 2026 Hjertestans etter hjertekirurgi 2026 Hjertestans ved traume 2026 Grunnleggende HLR til barn 2021 Resuscitering av nyfødte - prehospitalt 2021
Stabilisering og resuscitering av nyfødte 2026
Fremmedlegeme som blokkerer luftveien 2026
Hjertestans etter hjertekirurgi 2026
Grunnleggende HLR til barn 2021
Resuscitering av nyfødte - prehospitalt 2021
Kompetansekrav AHLR AHLR til barn HHLR DHLR
European Resuscitation Council (ERC) ERC Informasjon
Hjertestarter Hjertestarter info Velkommen Om oss Opplæring Hvem står bak? _ Hvem er denne siden beregnet for? Plutselig uventet hjertestans Kjeden som redder liv Ringe 1-1-3 Hjerte-lungeredning Lover og forskrifter Hjertestartere Sjekkliste – hjertestarter Merking og oppheng av hjertestartere Anbefalt tilbehør Sikkerhet Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD]
Hjertestarter info Velkommen Om oss Opplæring Hvem står bak?
_ Hvem er denne siden beregnet for? Plutselig uventet hjertestans Kjeden som redder liv Ringe 1-1-3 Hjerte-lungeredning Lover og forskrifter Hjertestartere Sjekkliste – hjertestarter Merking og oppheng av hjertestartere Anbefalt tilbehør Sikkerhet Pacemakere og innopererte hjertestartere [ICD]
Hvem er denne siden beregnet for?
Merking og oppheng av hjertestartere
Kurs NRR Kursportal Meld deg på kurs E-Læring Instruktørportal Finn Instruktør login info Mine Sider Brukerregistrering Glemt Passord Om våre kurs Oversikt kurs
NRR Kursportal Meld deg på kurs E-Læring Instruktørportal Finn Instruktør
login info Mine Sider Brukerregistrering Glemt Passord
Vi bruker cookies for å gi deg en bedre tjeneste. Ved å benytte vår nettside aksepterer du bruken av cookies. Godta
Vi bruker cookies for å gi deg en bedre tjeneste. Ved å benytte vår nettside aksepterer du bruken av cookies.